Herandsholmen er opprinnelig et gammelt Handels- Gjestgiver- og Tingsted i Hardanger fra den tiden det ikke fantes veier og biler og all ferdsel var på fjorden.

I 1754 fikk Carl Commerou et foreløpig gjestgiverbrev fra amtmann Cicignon. Kongelig bevilling til å opprette et gjestgiveri ble gitt i 1758. Men stedet har vært benyttet til overnatting for tilreisende lenge før den tid, ikke minst p.g.a. den meget sentrale, gode havnen som gjorde det lett for båter å traffikere inn og ut i all slags vær.

Den tidligste eier av Herandsholmen man kjenner til, er Simon Holmen og man antar at han bodde her rundt ca. 1650. Kjernen av hovedhuset regner man er fra den tid.

På en glassrute fortsatt i kjøkkenet på hovedhuset finner man innskriften: "Sergeant Peder Olsen, Corporal Jens Ørn, Anno 1731. På en annen glassrute står det: "Meget vellærde og velærverdige magister Ole Gjerdrum 1731". Glassrutene er trolig laget av glassmester Bernhard Siebentopf, Bergen. Slike inngraverte glassruter med navn og årstall var det skikk og bruk for gjester å gi som gave mellom 1680 — 1750 ca.

I 1774 overtok Peter Harmens, bror til den kjente og velstående Bergens- kjøpmannen Hildebrann Harmens.

Herandsholmen ble Tingsted for Jondal og Kvam i 1760 og og det var Tingsted her i vel 40 år. I den anledning ble det satt opp Tingstove. Tinget låg under Lysekloster.

Handelen på Herandsholmen
varte frem til 1914. Da hadde tiden gått frå Herandsholmen som et senter i Hardangerfjorden. Rutebåter overtok og det ble handel mange steder. Lars Storaas var en meget samfunnsengasjert mann og var ordfører i Jondal kommune i flere perioder. Han var også Forliks- kommisær (megler). I Tantehuset hadde han ordførarkontoret sitt og inn forbi kontoret, er den store salen som tidvis ble benyttet til heradsstyremøter (kommunestyremøter).

Da Lars Storaas døde i 1925,
78 år gammel skrev avisen "Hardanger" redaksjonelt bl.a.: "Med Lars Storaas er ein av Ytre- Hardangers best kjende, mest nytta og betydelegaste menn gjengen bort. I det kommunale livet i Jondal har han vore meir nytta enn nokon annan. Det er vel ingen som har rodd så mange ganger dei to milene mellom Herand og Jondal fram og attende som han, ofte fleire gonger i veka. Men han var også ein kraftkar som ikkje tok det så nøgje med slit og ei våt trøye. Han var ein greid administrator som fekk sakene frå hand.

Heradsstyremøta hans vart aldri lange og trøyttande. Tøving, formelt pirkeri, utsetjing og halve steg baud han imot. Han hadde eit praktisk skjønn, sikkert instinkt og gjorde seg snøgt opp sitt

personlege standpunkt, og han venta det same av andre. Som gammal forretningsmann var han veltrena i økonomiske spørsmål og han styrde kommunens finanser med varsemd utan å vera knipen, men og utan å vera raus eller flott. Lars Storaas var ein hovdingsskikkelse å sjå, storvaksen og rank og rask like til den høge alderdom, han var også ein hovding i si bygd og ein heidersmann ut i fingergomane"

Torvald Storaas og hans kone Ragna,
nåværende eiers foreldre, overtok Herandsholmen i1940. Torvald drev med fraktfart på kysten og var mye hjemmefra. Men all den tid han hadde hjemme nyttet han til vedlikehold av eiendommen, særlig var han opptatt av at hustakene måtte være tette. Det er således mye ham å takke at alle husene fremdeles står i dag.
Ragna var også en svært driftig dame og var den som satte igang med utleievirksomhet på Herandsholmen.

Eldste sønn av Torvald Storaas,
Torleiv Storaas, overtok eiendommen i 1974. Sammen med sin konehar han satt i gang en storstilt rehabilitering av husene de senere år. På en vellykket måte har de mestret å integrere moderne komfort med det opprinnelige og det kulturhistoriske. I dag fremstår husene på Herandsholmen som komfortable, verdige kulturhistoriske perler, der de ligger så vakkert til midt i hjertet av Hardangerfjorden.


COPYRIGHT: HERANDSHOLMEN/ Storaas
Kilder: Gamle brev, gavebrev, dokument, Statsarkivet i Bergen og Riksarkivet i Oslo.
Alfred Storaas: "Herandsholmen" (eget forlag, 1969)